Om noen år har vi opptil fem generasjoner i arbeidslivet samtidig. Hvilke utfordinger og muligheter gir det?
Den raske utviklingen i samfunnet gjør at det kun er noen få år mellom hver generasjon. Dette kommer til å by på utfordringer, men også muligheter.
– Tidligere var det et helt liv mellom hver generasjon. Nå er det mindre enn ti år, og det er også store forskjeller mellom de eldste og de yngste innen hver generasjon, sier Soulaima Gourani til online.no Hun er rådgiver for store danske selskaper rundt kundelojalitet, endringsledelse og fremtidsstrategi.
Nytter ikke å riste på hodet
Som alle andre generasjoner før dem, er også dagens generasjoner i opposisjon til sine forgjengere. Utfordringen nå er bare at det er så få år mellom dem. Snart vil vi ha fem generasjoner i arbeidslivet samtidig.
– Da nytter det ikke for de eldre å riste på hodet av de yngre. Virksomheter, familier og samfunnet for øvrig må innrette seg annerledes, sier Gourani.
Generasjon Babyboomers
La oss starte med dem som fortsatt styrer mange virksomheter. Babyboomers kaller noen dem. De er 45- 65 år. De eldste vokste opp rett etter krigen. Det var deres foreldre som bygget landet. De er oppdratt til å mene at hardt arbeid lønner seg.
– Dette er en pliktoppfyllende generasjon. De har bygget bedrifter, og tror på struktur og orden. De tror på møter for å løse problemer, og vil gjerne se deg i øynene når dere snakker sammen. De har alltid jobbet mye, og gjør det med glede. Men derfor skjønner de heller ingenting av generasjonene som kommer etter. Problemet i noen virksomheter er at Babyboomers tror de vet alt. Om disse virksomhetene ikke tilpasser seg raskt, kan de dø, forklarer Soulaima.
Generasjon X
Deretter kommer Generasjon X. De er i alderen 35-45, og har vokst opp i skyggen av Babyboomerne.
– Deres foreldre jobbet masse. Derfor er denne aldersgruppen ekstremt familieorientert. De vil ha alt, og derfor føler de seg veldig stresset. Samtidig er de ambisiøse. De vil ha høy lønn og frustrerer seg over at babyboomerne fortsatt setter reglene for hvordan ting skal være, forteller Gourani til online.no.
Generasjon JOJO
Tilhører du denne generasjonen, har du sannsynligvis hatt både Limahl og Morten Harket på veggen på rommet – og jojo.
– Generasjon X er ekstremt jeg-orienterte. De vil realisere seg selv, få til alt, og derfor er de også veldig frustrerte, sier Gourani.
Generasjon Y
Neste generasjon kalles Y. Dette er aldersgruppen 25-35. De jobber gjerne mye, men de skal ha en grunn for å gjøre det. De kalles derfor gjerne også WHY-generasjonen.
– Dette er generasjonen som utfordrer bedriftene på verdispørsmål. Hva er formålet med bedriften? Hva er klimamålene? Hvorfor skal ting gjøres på denne måten? Babyboomerne synes dette er interessant, men samtidig irriterende. Mens Babyboomernes formål er å tjene penger, er det for Y-ene viktig at det også er et høyere mål med det de gjør.
Generasjon Z
Den mest ekstreme generasjonen er imidlertid de som i disse dager inntar arbeidsmarkedet. Generasjon Z er i alderen 15-25, en generasjon som har vokst opp med foreldre som har fortalt dem at de har uendelig med muligheter. Deres verden er i kontant forandring, samtidig som de aldri har opplevd nød eller økonomiske bekymringer.
– Jeg elsker Z-ene, men de kommer til å by på utfordringer. Ingen av dem kommer til å bli i et arbeidsforhold lenger enn fire år – og det gjør de kun en gang i livet, mener Gourani.
– Z-generasjonen ser på verden som en lekeplass, like mye som en arbeidsplass. De er ekstremt optimistiske, og tror at alt går. De zapper fra sted til sted, har lite ro over seg, og skal du fange deres interesse, må du gjøre det på åtte sekunder. Denne generasjonen vil ikke bli bundet opp noe sted, og blåser i titler. De ønsker gjerne å lære noe, men på egne vilkår. Og de trenger ikke møter for å snakke med andre, de har jo vokst opp med spillkonsoller og telefoner. De jobber digitalt, og fungerer perfekt i virtuelle team, sier Gourani.
Hun mener vi allerede ser konturene av at generasjon Z går egne veier. At mange unge i dag dropper ut av skolen, er et symptom på at de vil lære på andre måter.
– De gidder ikke bli sittende i et system som ikke gir dem noe. Og de gidder ikke vente på å bli invitert inn. Da lager de sine egne systemer og sine egne bedrifter, mener Gourani.
Lag en FORstyrrelse
Hennes råd til virksomheter er å invitere de unge inn.
– På dansk heter et styre for en «bestyrelse». Jeg mener man i tillegg bør etablere en «forstyrelse» som kan forstyrre i bedriften. I den bør de unge sitte, gjerne en fra hver generasjon. Og man bør lytte til dem. For om de ikke hacker bedriften innenfra, kan du være sikker på at de kommer til å gjøre det utenfra. Da går bedrifter lett over ende, sier hun.
En stor fordel er at de kommende generasjoner ikke er redde for noe. De har vokst opp med nettet, og deler villig på alt. De er ikke redde for dataene sine, og derfor blir det lettere for bedriftene å nå dem som konsumenter.
– Vi ser at denne trenden fortsetter med generasjonen som kommer etter. Dem kaller vi bare for Alpha og de er fortsatt barn, så dem kjenner vi ikke så godt. Men vi vet at de er superdigitale, og veldig flinke. Se bare på ni år gamle Evan som tjener opptil 1,3 millioner dollar i året på sin egen YouTube-kanal der han legger ut filmer om lekene sine, avslutter Gourani.
Kilde: online.no
